Overnattet hos Ingrid denne helgen,og gud sá deilig det var!
Fikk endelig snakket ordentlig norsk med noen som ikke er pá andre siden av et telefonrör.
Vi brukte hele Fredagen pá á skravle, og hele natten pá á le. Sá herlig det var á bare kunne oppföre seg fullstendig fjollete, og bare le og le og le.
Det hadde ikke jeg eller Ingrid gjort pá evigheter, sá det föltes i grunnen som en lettelse.
Vi vákna opp klokka 6 pá morgenen, men trakk ut tiden, noe som endte med at vi stressa en smule, men det gikk helt fint. Mátte láne Canopy klaer av Ingrid fordi i utgangspunktet hadde jeg ikke tillatlese til á gjöre det fordi det er kategorisert som ''extremsport'', og for á gjöre extremsport má man söke tillatelse. Jeg glemte helt bort á söke tillatelse, men jeg ringte moren min i Norge og spurte om det var greit. Papito sá at det ikke var noen fare egentlig, for det skjedde aldri noe, sá min kjaere mor gav meg tillatelse.
Sá klokka seks pá morgenen spant jeg og Ingrid avgárde til buss-stoppet. Da vi var vell plassert pá bussen kom Tessy og Gabe ogsá hoppende pá. Vi mötte Erla fra Island utenfor huset hennes og alle sammen hoppet bakepá lasteplanet til bilen til broren. Snart fikk vi ogsá selskap av to stykker fra Canada som jobber i en av nabobyene. Alsá begynte vi á humpe oss oppover i fjellene, og vi fant veldig kjapt ut at det var veldig lurt á klamre seg god fast bakpá lasteplanet. Fjellveiene i Costa Rica er ikke verdens beste akkurat.
Etter at vi hadde humpet og kjört en stund stoppet vi opp midt i ödemarka pá en gammel skröpelig bussholdeplass. Ikke et hus var á se, og det meste av tingene rundt oss var skog og planter.
Vi begynte á bli en smule redd for at broren til Erla hadde forlatt oss midt i ödemarken, da vi plutserlig hörte hoing, tuting og roping. To minibusser kom kjörende rundt svingen, og i den ene satt alle de andre. Vi kastet oss inn i den andre bussen og vi tokk av videre opp i fjellene.
Etter en ganske göyal og komfortabel tur, ankom vi et spisested. Alle sammen hoppet ut av bussene og kastet seg over hverandre i mange klemmer.
Det var sá fint á se alle sammen igjenn, sá alle var bare kjempe glade.
Her er en liten liste over alle som var med og hvor de er fra:
- Ingrid fra Norge
- Gabe fra USA (Ekte navn: Gabriel)
- Tessy fra Tyskland (Therese)
- Erla fra Island
- Helen fra Island
- Mitch fra New Zealand
- Bryndis fra Faeröyene
- Beggi fra Island (Thorbergur)
- Magdalena fra Tyskland
- Zach fra USA
- Erika fra USA
- Colin fra Argentina
- Gunnar fra USA
- Meg fra Norge
- + de to Canadiske, men de er ikke fra AFS :)
Tror det sánn ca var alle.
Má bare fortelle om Gunnar, for jeg vedder pá at dere reagerte litt pá navnet.
Han hetter Gunnar Nelson og har Norske gener. Bestemora og bestefaren er Norske.
Han snakker litte bitte granne norsk, som bestemoren hans laerte ham. Utrolig kul er han. Glad ham er vi ogsá.
Okay, la oss flytte over til hva vi gjorde under Canopyen.
Etter at vi hadde spist og hoppet inn i bussene igjen, tok vi av pá en ganske skeptisk vei.
Hele veien var mer ödemark en den andre, og hele turen var relativt ubehagelig da det humpet og skumpet noe inn i granskauen. 1 - 2 timer senere ankom vi ENDELIG stedet, og alle hoppet ut. Vi ble igjen litt redde for at de skulle fortlate oss pá toppen av et fjell. Vi beynte á spöke med at Costarrikanere ikke liker turister sá de tok med dem de kunne fá tak i og forlot dem i fjellene. Evig laettis!
Etter 1-2 timers homping og skmping mátte vi SELVFÖLGERLIG gá et stykke. Da vi endelig ankom Canopy leiren, som bare var en liten brakke uten vegger, 2 doer (i et lite skur MED vegger) og noen benker.
Trötte og slitne slang vi oss alle ned pá benkene.
Dermed fikk fortalt historier om opplegget av en utrolig kul fyr pá nesten god engelsk.
Dessuten fikk vi se slemme ormer som dreper traer. Egentlig skal de ikke vaere der i fjellene, men pá grunn av klimaendringene (KREMT!) sá har de flyttet opp der og spiser ned et type tre som jeg ikke husker navnet pá. Slemme slemme ormer! Og slemme slemme klimaendringer!
FORTSETTELSE FOLGER!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar