Da jeg var liten ville alle bli som supermann, eller andre oppdiktede superhelter. Men det ville aldri jeg.For jeg hadde nemlig verdens beste superhelt. Min superhelt var minst 1000 ganger sterkere, 1000 ganger töffere og 1000 ganger bedre en noen annen superhelt i hele verden. Min superhelt kunne melke kuer, kjöre traktor, hogge traer og löfte höyballer.
Min superhelt stod opp tidlig hver morgen for á passe pá at jeg kom meg trygt avgárde pá skolen, han gav meg sjokolade funnet i kápelomma til mor för bussen kom og av og til sorterte vi sokker, og da koste vi oss sánn at báde skole og buss ble helt glemt bort. Min superhelt var alltid der nár jeg kom hjem fra skolen. Han hjalp meg med lekser som var vanskelige, vi bilte en tur eller gjorde noe pá gárden.
Min superhelt kunne plastre sár, törke tárer og börste stöv av skittene knaer.
Superhelten min var fengslet pá Arkivet i Kristiansand i en máned og en uke under andre verdenskrig. Hvorfor er fremdeles et mysterium.

Min superhelt var ikke bare en helt fantastisk morfar, han var ogsá verdens snilleste mann, som verken var slem mot mennesker eller dyr. Var det noe han hatet var det urettferdighet og dyreplageri. Han hadde ett ufattelig stort og godt hjerte hvor alle som ville, fikk komme inn. Og ná er min store helt i livet, min superhelt, borte og jeg har ikke mulighet for á ta ordentlig farvell da jeg befinner meg i Costa Rica.
Jeg kommer aldri til á fá muligheten til á takke ham for alle minnene, all kjaerligheten, all latteren og gode stunder. Jeg kommer aldri til á kunne fá sagt unnskyld for at jeg ikke var der for ham pá slutten.

Verden har mistet en av tidenes mest fantastiske menn. Jeg har mistet en superhelt, en morfar og et forbilde, men jeg har ogsá fátt en engel. En engel som vil fölge meg hvor en jeg gár og holde meg i hánden. Han vil fremdeles hjelpe meg gjennom tunge tider, börste stöv av skittene knaer, plastre sár, törke tárer og stable meg pá bena etter et fall.
Vi tre vil alltid gá sammen, jeg, mor og far. Sá lenge jeg har dem i hjertet mitt, vil mine to engler altid fölge meg.

Bernt Liane, min superhelt over aller superhelter i hele verden, vil for evig og altid ha en stor plass i hjertet mitt, og jeg kommer alltid til á savne ham.
Men ná er han der har er ment til á vaere, i armene til mor. Det finnes nokk ikke noe annet sted i hele verden han heller vil vaere.

Jeg skal baere ditt etternavn med stolthet. Jeg vil at folk skal peke pá meg og si "Se, det er barnebarnet til Bernt Liane. Sá stolt han ville ha vaert av henne." Jeg lover at jeg aldri skal skufe deg eller bringe skam til mitt navn.

Sov godt, far. Du forstod nokk aldri hvor mye du betyr for oss alle.Sov godt. Ná har du endelig fátt fred!

Ingrid, Canopy uten tillatelse og dans 2

FORTSETTELSE!

Förste utfordring kom i Canopyen. Vi mátte klarte opp et sinnsykt höyt tre, og hoppe fra toppen. WOOO! Men jeg tokk det igrunnen fullstendig med ro. Jeg er ikke redd for höyder, sá det gjorde meg ikke sá mye egentlig. Vi hadde jo full sikring, og ingenting kom til á gá galt.

Jeg begynte á klatre oppover treet. Da jeg var rundt halvveis kjente jeg suget i magen. Jeg alt jeg kunne for á holde meg fast i metallet som var spikret inn i treet. Og da jeg endelig kom meg til toppen, sá skulle jeg hoppe derfra. Woah! Skummelt. Men jeg tok et dypt drag og bare hoppet i det. Bakstavlig talt!

Etterpá flyttet vi over til noe som heter "Monkey Bridge". Da skulle vi gá pá line. Lederne stod á hoppet pá tráden for á fá oss til á falle av. Jeg var den eneste av jentene som klarte á holde meg pá hele tiden. Haha :D

Etterpá skulle vi gjöre noe som het "Rocket Man". Det var en person som ble bindt fast i en snor, sá skulle alle sammen löpe forbanna fort slik at den personen ble skytt i vaeret. Dritt skummelt, fodi det var ganske sörpete fordi det regnet skikkelig tropisk. VI var ganske mange som ble liggende i söla og rulle. Haha :)


De fleste jentene ville ikke mer etter at de förste dropene med regn begynte á falle.
Jeg gav blanke. Var jo allerende sörpete. Har desverre ikke bilder av det. Jeg stjeler bilder fra alle andre sine pá Facebook.

Etterpá ble vi stablet vi opp de helsikes bakene igjen. Seriöst, vedder pá at jeg mistet 20 kilo bare for á komme meg tilbake til bussen.
Vi tok av inn til landsbyen som bare har 200 innbyggere. Der ble det en liten rastestopp, för vi tok av opp i fjellene igjen.


Ná skulle vi klarte pá innsiden av et tre. Det var utrolig töft. Det var forbanna höyt, og etter at du hadde klartet en stund, sá veret musklene dine noe sinnsykt og du ville bare komme deg til toppen fortest muilg. Men da du endelig kom deg opp der, og sá den helt FANTASTISKE utsikten, og at pá til fikk sett edderkopp aper. DÖDS TÖFT!

Jeg hadde ikke tillatelse fra AFS til á gjöre noe av dette, og uten tillatelse kan du bli sendt hjem hvis de finner ut av det. Men jeg ville aldri ha byttet det bort mot NOENTING. Det var helt fantastisk, og hadde jeg ikke gjort det, ville jeg ha angret for resten av livet. Og det kan vi ikke ha noe av.

For á feire det hele gikk vi pá dans samme kveld da vi kom tilbake fra Canopyen. Det var utrolig göy. Hadde det heñt fantastisk med vennene mine.
Men jeg má si at det var godt á komme tilbake til huset til Ingrid og hoppe i senga. Hadde vaert váken i nesten ett dögn, og var som du sikkert skjönner, ganske trött.

Her er flere bilder fra turen:

Gutta boyz

Jentagirlz

Middag etter Conopyen

Meg, Gabe, Helen, Bryndis og Tessy


Snakke pause, og röyke pause for noen.
Folka fikk kjeft fordi det er ikke lov til á röyke i skogen.
Evig vittig xD

Ingrid, canopy uten tillatelse og dans

Overnattet hos Ingrid denne helgen,og gud sá deilig det var!

Fikk endelig snakket ordentlig norsk med noen som ikke er pá andre siden av et telefonrör.

Vi brukte hele Fredagen pá á skravle, og hele natten pá á le. Sá herlig det var á bare kunne oppföre seg fullstendig fjollete, og bare le og le og le.

Det hadde ikke jeg eller Ingrid gjort pá evigheter, sá det föltes i grunnen som en lettelse.

Vi vákna opp klokka 6 pá morgenen, men trakk ut tiden, noe som endte med at vi stressa en smule, men det gikk helt fint. Mátte láne Canopy klaer av Ingrid fordi i utgangspunktet hadde jeg ikke tillatlese til á gjöre det fordi det er kategorisert som ''extremsport'', og for á gjöre extremsport má man söke tillatelse. Jeg glemte helt bort á söke tillatelse, men jeg ringte moren min i Norge og spurte om det var greit. Papito sá at det ikke var noen fare egentlig, for det skjedde aldri noe, sá min kjaere mor gav meg tillatelse.

Sá klokka seks pá morgenen spant jeg og Ingrid avgárde til buss-stoppet. Da vi var vell plassert pá bussen kom Tessy og Gabe ogsá hoppende pá. Vi mötte Erla fra Island utenfor huset hennes og alle sammen hoppet bakepá lasteplanet til bilen til broren. Snart fikk vi ogsá selskap av to stykker fra Canada som jobber i en av nabobyene. Alsá begynte vi á humpe oss oppover i fjellene, og vi fant veldig kjapt ut at det var veldig lurt á klamre seg god fast bakpá lasteplanet. Fjellveiene i Costa Rica er ikke verdens beste akkurat.

Etter at vi hadde humpet og kjört en stund stoppet vi opp midt i ödemarka pá en gammel skröpelig bussholdeplass. Ikke et hus var á se, og det meste av tingene rundt oss var skog og planter.

Vi begynte á bli en smule redd for at broren til Erla hadde forlatt oss midt i ödemarken, da vi plutserlig hörte hoing, tuting og roping. To minibusser kom kjörende rundt svingen, og i den ene satt alle de andre. Vi kastet oss inn i den andre bussen og vi tokk av videre opp i fjellene.

Etter en ganske göyal og komfortabel tur, ankom vi et spisested. Alle sammen hoppet ut av bussene og kastet seg over hverandre i mange klemmer.

Det var sá fint á se alle sammen igjenn, sá alle var bare kjempe glade.

Her er en liten liste over alle som var med og hvor de er fra:

1. 
   
   Ingrid fra Norge


2. 
   
   Gabe fra USA (Ekte navn: Gabriel)


3. 
   
   Tessy fra Tyskland (Therese)


4. 
   
   Erla fra Island


5. 
   
   Helen fra Island


6. 
   
   Mitch fra New Zealand


7. 
   
   Bryndis fra Faeröyene


8. 
   
   Beggi fra Island (Thorbergur)


9. 
   
   Magdalena fra Tyskland


10. 
    
    Zach fra USA


11. 
    
    Erika fra USA


12. 
    
    Colin fra Argentina


13. 
    
    Gunnar fra USA


14. 
    
    Meg fra Norge


15. 
    
    + de to Canadiske, men de er ikke fra AFS :)

Tror det sánn ca var alle.

Má bare fortelle om Gunnar, for jeg vedder pá at dere reagerte litt pá navnet.
Han hetter Gunnar Nelson og har Norske gener. Bestemora og bestefaren er Norske.
Han snakker litte bitte granne norsk, som bestemoren hans laerte ham. Utrolig kul er han. Glad ham er vi ogsá.

Okay, la oss flytte over til hva vi gjorde under Canopyen.

Etter at vi hadde spist og hoppet inn i bussene igjen, tok vi av pá en ganske skeptisk vei.

Hele veien var mer ödemark en den andre, og hele turen var relativt ubehagelig da det humpet og skumpet noe inn i granskauen. 1 - 2 timer senere ankom vi ENDELIG stedet, og alle hoppet ut. Vi ble igjen litt redde for at de skulle fortlate oss pá toppen av et fjell. Vi beynte á spöke med at Costarrikanere ikke liker turister sá de tok med dem de kunne fá tak i og forlot dem i fjellene. Evig laettis!

Etter 1-2 timers homping og skmping mátte vi SELVFÖLGERLIG gá et stykke. Da vi endelig ankom Canopy leiren, som bare var en liten brakke uten vegger, 2 doer (i et lite skur MED vegger) og noen benker.

Trötte og slitne slang vi oss alle ned pá benkene.

Dermed fikk fortalt historier om opplegget av en utrolig kul fyr pá nesten god engelsk.

Dessuten fikk vi se slemme ormer som dreper traer. Egentlig skal de ikke vaere der i fjellene, men pá grunn av klimaendringene (KREMT!) sá har de flyttet opp der og spiser ned et type tre som jeg ikke husker navnet pá. Slemme slemme ormer! Og slemme slemme klimaendringer!

FORTSETTELSE FOLGER!

Ingrid, Bryndis og konsert

Slapp ut tidligere fra skolen i dag. Laereren min er sjuk, og de har ikke vikarordning her.
Hvor digg er ikke det?

Dermed fant jeg ut at det var en god ide aa ringe ei venninne som reiser hjem neste uke. Hun er fra Faeroynene og er kjempe kul. Desverre likte hun seg ikke veldig godt her saa hun reiser hjem. Det betyr at hun er den 4 europeeren som reisere hjem og den 6 av alle studentene i hele verden som reiser. Vi europeer er noen pyser, right?
Desverre er hun paa skolen naa, saa klart. Jeg ringer henne senere og sporr om un vil vaere med meg paa shopping :)
Trenger seriost nye klaer. Liker ikke halvparten av klaerene jeg her her nede, har kun 2 gensere, men en av dem er for tjukk til aa bruke til vanlig.
Har 2 bukser jeg kan bruke naa og en kortbukse for varmere dager, men siden det er ''vinter'' her naa saa bruker jeg dem ikke mye, med mindre jeg har reist ett sted :)
Reiser mye for tiden egentlig. Jeg og noen venner har et ''turistforbund''. Vi reiser masse sammen, og det er veldig koselig.

Apropos reising. Denne uken reiser jeg til Ingrid, mi kjaere venninne fra oppi troms et sted. Hun har hatt det toft og jeg gleder meg masse til aa snakke med henne om alt sammen.
Hun har bytta vertsfamilie og hun fortalte meg at alt er bra naa.\
Morra hennes sendte henne en digger pakke med melkesjokolade og risengrynsgrot saa naa skal vi ta oss en skikkelig Norskhelg. Det blir delilig altsaa. Har planer om aa forspise meg paa sjokolade, og bli sjikkelig daarlig, for som de fleste vet saa er jeg alergisk mot melk. MEN; jeg gidder ikke bry meg akkurat naa. Jeg vil ha melkesjokolade!

Konserten var forresten awsome. Mest hardcore band og noen metalcore. Jeg elsker det, men je har paa folelsen av at min kjaere mor ville kalt det for braak med skriking. Haha :D
Motte en gutt der. Han er evigskjonn og har afro. Ogsaa er han saann sjokoladebrun. Han er en saann en som man vil ha unger med fordi ungene ville blitt evigskjonne. (Dere kan ta det helt med ro, jeg har ikke tenkt aa bli gravid. Da maa jeg reise hjem, og hvir kjip er ikke det? x)

Anyways.. Vi snakkes, haaper jeg <3

Sukk! Ikke igjen!

Jeg er sjuk jeg. IGJEN! Det er saa dritt. Men jeg har bare vaert borte fra skolen 4 dager, og det er bra syns jeg. Har jo en fortid med mye skolefravaer, saa 4 dager er ingenting.

Anyway! Jeg reiser til Ingrid denne helgen, og kanskje vi skal paa Canopy. Saa evig GOY :D
Gleder meg masse.

Love you all <3

Electronica Industrial

Electronica Industrial, eller bedre kjent som Indus, er best! (sánn etter Media og Kommunikasjon)

Har hatt to uker med Indus ná og det er sá mye bedre en Secre. Noen av jentene er sure pá meg fordi jeg bytta, men sá var de en av grunnene til at jeg ikke likte Secre ogsá da. De gár populaert under navnet "Plastikk jentene". Det er fire jenter som alltid baksnakker, krittiserer og er fullstendig fjortis. Det er ikke mange som EGENTLIG liker dem, men man kan ikke egentlig si at man ikke liker dem forci de er sánne sleipinger som er dödsgreie et öyeblikk og rett etterpá gár de á snakker bak ryggen din. De er i grunnen tvers igjennom falske, og er et noe jeg ikke takler, sá er det falske mennesker.
Det er igrunnen trist egentlig, for det er 4 av 12 jenter som ödelegger miljöet, for de andre jentene er bare herlige. Dem er jeg veldig glad i :)

Anyways.. I dag hadde jeg Electronica Aplicada i de 6 siste timene pá skolen. Kan ikke helt beskrive hva det er, for jeg har kun hatt to dager med det.
I dag skulle vi lage en presentasjon om "conectores" som er en ting som kobler andre greier (Ája, jeg har sá peiling xD) og etter en time, sá gikk strömmen.
Vi har vinter her nedde ná, noe som betyr at det regner ganske mye og tordner og lyner sánn midt pá dagen.
Okay; lyset gikk, dermed döde alle PCene ogsá, med andre ord: Vi fikk ikke jobbet mer med presentasjonene. Og vi kunne ikke jobbe med sá mye annet heller, det var jo ganske mörkt.
Det endte med at to av gutte la seg til á sove under et bord, og vi lagde en diger haug ov armer, hoder, bein og andrekroppsdeler. Det var vanskelig á sove, men morro var det. Gutta mine er noen sinnsyke raringer altsá. Glad i dem :)

Tidligere pá dagen ble jeg utsatt for et ''Moch'', husker ikke hva det heter pá norsk. (Vedder pá et jeg má ta et norsk kurs nár jeg kommer hjem, fordi jeg har saeriöse problemer med skarringen min og á snakke norsk föles bare unormalt :P
Anyway, back to the ''Moch''.
Etter lönsj satt jeg og noen av gutta fra indus pá golvet i gangen utenforbi klasserommet. Laereren kom og de fleste gikk inn, men jeg la meg flatt utover golvet og ropte: ''No quiero!'' som betyr ''Jeg vil ikke!''. Vi har en intern spök pá det, sá det var ganske morsomt. Sá hörte jeg masse hvisking, og plutserlig kom alle gutta fra Indus löpende og kastet seg oppá meg. Indus klassen over hörte rabalderet og kom löpende ut for á se hva som skjedde. Det endte med at de kastet seg pá toppen de ogsá.
Altsá: I dag hadde jeg rundt 20 gutter i en haug over meg.
Da laererne sá oss bare sukket de oppgitt og himlet med öynene.
Det var utrolig vittig, og kun en smule smertefult. Haha xD

Som dere sikkert skjönner, sá gjör vi veldig mye fornuftig i timene.

Jeg vet jeg ikke har sá mye intresangt á si egentlig, men det var det som skjedde i dag, og da forteller jeg om det :P

Skal forresten pá festival i morgen, og neste uke reiser jeg kanskje pá Canopy. Kommer ann pá om mine kjaere foreldre og AFS gir meg tillatelse.
Canopy er... vet ikke hvordan jeg skal forklare det. Sök pá internett eller noe xD

Snakkes <3

Bloggen er ápen igjen!

Hei og hopp!

Blogg.no er helt oppfucka akkurat ná, sá jeg kan ikke bruke den.
Derfor konverterer jeg tilbake til denne.
Ikke det at jeg var sá kjempe flink til á blogge fordi om da :)

Glad i dere!